Sløve borgere: Vi underholder oss selv til døde

Overskriften er hentet fra, og inspirert av, tittelen på en betydningsfull og høyst leseverdig bok av Neil Postman (1931-2003). En bedre tittel på et verk kan knapt tenkes, særlig sett i lys av hvordan vår hverdag i 2023 praktiseres av veldig mange. Å lese tidsforbruket norske borgere har på sosiale medier, i særdeleshet de unge, er etter min mening alarmerende. Vi kan bli helt apatisk og likegyldige til den fysiske verden som utspiller seg bak smarttelefonen. Bedre vilkår for autoritære statsledere kan knapt tenkes. Man kan nærmest høre hvordan Niccolò Machiavelli (1469-1527) gnir seg i hendene.

Photo by Andrey K on Unsplash

Utviklingen når det gjelder skjermbruk er dessverre lite å applaudere for. En rapport fra Ungdatakonferansen i 2021 viser at mobilbruken blant unge har gått opp. Rapporten viser at 76 prosent av de unge brukte skjerm minst tre timer daglig, utenom skoletid. Dette er en økning fra 2020, da det var 65 prosent. Den maniske bruken, og avhengighetet, av sosiale medier spesielt og smarttelefonen generelt, er på grensen til narkomani. Hvor ofte leser du egentlig nyheter på smarttelefonen som du enten får gjort noe med eller husker 30 minutter etterpå? Hva blir dermed verdien og nytten? Jo, noen nyheter kan definitivt tenne en gnist som kan lede til konkret handling, men det angår de aller færreste nyheter. Særlig sosiale medier, som TikTok, symboliserer, etter min mening, en problematisk tendens i nyhetspresentasjon. Den trigger meg særlig med sin «nå...dette» annonsering av løpende videoer på noen få sekunder. I løpet av noen få minutter på TikTok kan vi bli presentert mennesker som sulter til døden tar dem, flere innslag om internasjonale krigshandlinger, innslag om en sminkevideo, en katt som gjør noe snedig og til slutt en utfordring som inneholder spising av sterk chili. At de fleste unge i dag oppgir TikTok som primære kilde til nyheter, er noe vi ikke bør møte med et skuldertrekk. For hva gjør dette med oss? Blir vi mindre kapable til å skille viktige og nyttige nyheter fra de overflødige? Jeg tror så absolutt det. Resultatet: vi ender opp med å vite av en del nyheter, men svært lite om dem. Hvordan vil det gi seg til utslag i den offentlige diskursen for både nåtid og fremtid? Skal vi la dette pågå som status quo, eller skal vi sammen forsøke å ta tilbake kontrollen over egen tid og egne tanker? Det er uansett ikke alt man vil vite. I alle fall ikke alt man trenger å vite. Vi har alle et ansvar for å logge av skjermen, slik at vi blir i bedre stand til å logge på livet og omgivelsene. Jeg tror det blir en av de viktigste og mest nødvendige vaneendringene vi må foreta oss i tiden framover. For per nå underholder vi oss selv til døde.